Jeg arbeider med maleri, der farge både er det tematiske og fysiske omdreiningspunktet.

Både fargens fysiske egenskaper og tenkningen og diskusjonene som har fulgt fargen gjennom århundrene, ligger til grunn for arbeidene mine.

De siste årene har jeg konsentrert meg om maleri bygget opp av svært tynne fargelag, slik at lerret og farge nesten ikke er til å skjelne fra hverandre. Bildeflaten kan ved første møte oppleves som tørr, raspete og grumset, men etterhvert som øynene justerer seg og lyset i rommet får jobbe, begynner fargen og flaten å pulsere. Det som kan se uhåndterlig kontrastløst ut ved første øyekast, viser etterhvert stigende grad av kompleksitet, både i struktur og farge.

Arbeidet har utviklet seg så jeg gradvis har skrelt ned og forenklet virkemidlene: Like, sidestilte formater, lerret, tynne fargelag, små kontraster. Dette har ikke vært med mål om å arbeide mest mulig minimalt, men nesten det motsatte: Å gi rom for en mer grunnleggende kompleksitet. Det er et forsøk på å åpne og blottlegge materialet i all sin hverdagslighet og med sine kvaliteter, et arbeid for å gjøre arbeidene reelt relasjonelle og inkluderende på en ukomplisert, men ikke reduserende måte. Jeg ønsker å åpne arbeidenes ulike deler mot hverandre, mot den som ser, mot rommet og mot lyset.

Installasjonsfoto fra separatutstilling i Visningsrommet USF 2018. Alle foto: Øystein Klakegg.

Til venstre: Talende fra den leste bokens linjer. 5 deler à 85x90 cm, akryl på lerret, 2016. Til høyre: Lende. 180x170 cm, akryl på lerret, 2018.

Lende. 180x170 cm, akryl på lerret, 2018.

I sin rene alminnelighet. 2 deler à 33x39 cm, akryl på lerret, 2017.

Til venstre: Pastorale 1 og Pastorale 2. Hver 90x100 cm, akryl på lerret, 2018. Til høyre: Alt må jevnes ut og åpnes. 5 deler à 39x36 cm, akryl på lerret, 2016.

Til høyre: Lende 2. 3 deler à 120x130 cm, akryl på lerret, 2016.

Fra venstre: Uten tittel. 3 deler à 42x51 cm, akryl på lerret, 2017. Liten sammenstilling 1, samlet 29x99 cm, akryl på lerret, 2017. 

Ouverture 1, 42x39, akryl på lerret, 2016. Ouverture 3, 54x54, akryl på lerret, 2016.

Ouverture 3, 54x54 cm, akryl på lerret, 2016.

Ouverture 5, 51 x 51 cm, akryl på lerret, 2016

Alt må jevnes ut og åpnes. Hver del 180 x 170 cm, akryl på lerret, 2015.

Talende fra den leste bokens linjer. 5 deler à 85 x 90 cm, akryl på lerret, 2016.

Foto: Øystein Klakegg.

Foto: Øystein Klakegg.

For malerkunsten er alltid i det kjødelige. Variabel 1. 9 deler à 90 x 100 cm, akryl på lerret.

Installasjonsfoto fra Stavanger kunstforening, 2010. Foto: Geir Egil Bergjord.

Tittelen er hentet fra Merleau-Pontys bok Øyet og ånden. Den påståelige og gammelmodige tittelen er valgt pga. innholdet, men også fordi ordlyden selv trekker med seg andre og dels forgangne tider; da maleri var malerkunst og da de store eksistensielle spørsmålene som tingenes og menneskenes opprinnelse var tema. Inngangen til arbeidet har vært ønsket om å poengtere og utforske de materielle sidene ved maleriet; lerretet og malingen, særlig sett i forhold til ”andre” meddelser som uvegerlig følger med maleriet som nissen på lasset. I praksis er arbeidet knyttet opp mot det romantiske og abstrakt-organiske maleriet, som i seg selv er store og ikke-enhetlige felt.

I sin kritikk skriver Sigrun Hodne i Stavanger Aftenblad:

"Skjeggestads serie på ni malerier i akryl med tittelen "For malerkunsten er alltid i det kjødelige. Variabel 1", tar opp store deler av den ene langveggen. Bildene er variasjoner over samspillet mellom dempede farger og lys. De ser ut som ni studier av hud, noe som også tittelen på verket bygger opp under. Bevegelsen i arbeidene går fra kjølig ro til opphisset rødme. Skjeggestads insistering på det kjødelige er ikke bare visuelt, men også kunsthistorisk interessant. Vi lever i en tid hvor den konseptuelle kunsten, den idebaserte kunsten, spiller hovedrollen, og det er derfor ekstra fascinerende at Skjeggestad så eksplisitt vektlegger nettopp kunstens kroppslige kvaliteter, det værende, det sansbare her og nå. Maleriene hennes forsøker å fange det menneskelige, taktilt og sensuelt, og tilbyr bare sekundært en mulighet til metarefleksive grublerier over hva hud kan bety i en abstrakt kunstteoretisk sammenheng."

 I sin rene alminnelighet, triptyk. Samlet størrelse 33 x 110 cm

Fra Galleri Langegården, 2012. Foto: Øystein Klakegg.

Uten tittel er en makker og kommentar til Statements of profound feeling (under) som har samme nidelte struktur. I Uten tittel er metoden grov og rett på sak, med tyktflytende, matt maling som er absorbert av de upreparerte kvadratiske lerretene.

Samlet størrelse 54x378, akryl på lerret, 2002/06

Foto: Øystein Klakegg.

Tittelen er hentet fra høymodernismens USA, fra en artikkel av Daniel Robbins om Morris Louis (Artnews,1963). Jeg tar i bruk løsninger fra den modernistiske æra (monokromen og det systematiske maleri) for å gjøre undersøkelser knyttet til farge som maleriets mest omdiskuterte medium.

Farge er nærmest kunstens hore og madonna – enten sett på som upålitelig og klissete (må underlegges tegningen for ikke å føe maleriet i fortapelsen iflg. 1800-tallsteoretikeren Charles Blanc) – eller, som i etterkrigstidens USA, hyllet som det reneste og mest autentiske av alle midler. Her kontrolleres fargene innenfor rammene av ulike formater. Oppbygningen er rasjonell og systematisk, mens innholdet er "bare farge".

Samlet størrelse 54x378, akryl på lerret, 2001.

Foto: Øystein Klakegg

Arbeidet er direkte knyttet opp mot de Stijl-grunnleggeren Theo van Doesburg. Bildet er en mangedobling av en av hans komposisjoner, som hovedprinsipp gjentatt som et rapporterende mønster. Fargene er dels hentet fra van Doesburgs original, men i mange tilfeller dreiet mot en annen fortolkning av samme kulør – særlig gjennom variablene som fremkommer ved bruk av mange og transparente fargelag. Ordet konstans betyr noe som er stabilt, en ikke-variabel størrelse alt annet kan måles i forhold til.

150x180 cm, akryl på lerret, 2006. Tilhører Bergen kommune / Ulset sykehjem.

Foto: Øystein Klakegg.

Les Line Ulekleivs tekst Theo revisited.

Read Line Ulekleiv's text Theo revisited, translated by Deborah Miller.

Arbeidet tematiserer og benytter rødt, gult og blått. Disse sies å være grunnbestanddeler i alle farger, og de har gjennom historien blitt sett på som de "rene" fargene som evner å uttrykke tilværelsens evige og stabile prinsipper. Panelenes oppbygning er slik; det blå formatet har ett lag blå maling, det røde har ett lag blått og ett lag rødt, det gule har ett lag blått, ett lag rødt og ett lag gult. Tittelen er hentet fra Theo van Doesburg, grunnleggeren av de Stijl.

Samlet størrelse 39 x 300, akryl på lerret, 2005.

Foto: Øystein Klakegg.

I alt seks malerier med fellestittel Absolutt gyldighet. Serien kretser rundt både fysiske og betydningsrelaterte forhold knyttet til fargen gul; forestillinger om det himmelske, om det rene, om ild og om ustabilitet og forræderi.

Hver del 200x200, akryl på lerret, 2003. Delen til venstre tilhører Bergen kommune, Ulset sykehjem.

Foto: Øystein Klakegg.

Arbeidet består av 7 deler som kan monteres ulikt avhengig av lokaler og kontekst, derav tilleggstittelen "variabel 1, 2, 3.." osv.

Fra "fsnk!" i Bergens kunstforening 2002.

Samlet størrelse 120x1140, akryl på lerret. 2000/2002. Tilhører Bergen kunstmuseum.

Foto: Øystein Klakegg.

Les Evelyn Holms tekst En optisk kontrakt.

Read Evely Holm's text An optical contract, translated by Gillian Carson.